Jeg satt her i Gjerdrum en kveld og oversatte et engelsk dokument for tredje gang den uka, da det slo meg: hvorfor må jeg laste opp dette til en tjeneste jeg ikke aner hvor er, på et språk verktøyet egentlig ikke forstår? AIbua startet som en irritasjon, og ble til et forsøk på å gjøre det bedre – for norske behov, i Norge.
Hvorfor det betyr noe hvem som bygger verktøyet
De fleste AI-verktøyene vi bruker, er laget for et engelsktalende verdensmarked. De fungerer ofte fint, men de er ikke laget med deg i tankene. De kjenner ikke forskjellen på bokmål og nynorsk, de aner ikke hva et MVA-bilag er, og de behandler dataene dine der det er billigst – ikke der det er tryggest.
Når et verktøy er bygget her, følger det med en annen oppmerksomhet på detaljene som faktisk betyr noe i en norsk hverdag: språket, regelverket, og hvor dataene havner.
Litt om hvor dette kommer fra
Jeg har bakgrunn fra NVE, der jeg lærte meg at infrastruktur ikke er noe man improviserer – det skal være forutsigbart, dokumentert og til å stole på. Den tankegangen tok jeg med meg inn i AIbua. Et AI-verktøy folk bruker på kontrakter og kvitteringer er på sitt vis også infrastruktur: det må bare fungere, og du må kunne vite hva som skjer under panseret.
Det er heller ingen hemmelighet at jeg ikke har bygget alt for hånd alene. AIbua er laget sammen med Claude Code som medbygger – men beslutningene om hvordan dataene håndteres, hvordan norsken skal låte og hva vi lover kundene, er det et menneske i Gjerdrum som tar ansvaret for. Verktøyet er kraftig; skjønnet er fortsatt mitt.
Norsk språk fortjener bedre enn en oversettelse av en oversettelse
Det er lett å kjenne igjen et verktøy som egentlig tenker på engelsk og oversetter til norsk i siste sekund. Resultatet blir stivt, litt fremmed, av og til direkte feil. En oversetter som er laget for norsk fra start, behandler bokmål og nynorsk som førsteklasses språk – ikke som et ettertanke.
Det samme gjelder tonen. Norsk arbeidsliv er direkte og lite formelt, og et verktøy som forstår det, skriver e-poster som faktisk høres ut som deg.
Personvern er ikke en funksjon, det er et utgangspunkt
Da jeg bygde dette, var ikke spørsmålet «hvordan legger vi til personvern etterpå?», men «hvordan slipper vi å lagre noe i det hele tatt?». Filer behandles i minnet og slettes med en gang, og all behandling skjer i EU. Jeg er ærlig på at AI-modellen i bunnen leveres av et stort, amerikansk-registrert selskap – men kjøringen skjer i Europa, og innholdet ditt brukes verken til lagring eller trening.
Det er ikke et markedsføringstriks. Det er måten jeg selv ville at et verktøy skulle behandle mine egne dokumenter på.
Å støtte norsk SaaS er å støtte at noen tar ansvaret
Når du bruker et lite, norsk produkt, vet du hvem som står bak. Det er ikke en anonym supportkø på andre siden av kloden, men et foretak med et navn og en adresse. Finner du en feil, er det noen som faktisk leser meldingen. Det er ikke alltid raskere enn en milliardbedrift, men det er menneskelig – og det er verdt noe.
Det er også slik et lite språkmarked overlever. Hvis alle norske brukere alltid velger det største internasjonale alternativet, finnes det til slutt ingen som bygger for norsk først. Hver gang noen velger et norsk verktøy, sier de samtidig at det er rom for produkter som tar språket, personvernet og hverdagen vår på alvor. Det trenger ikke være av patriotisme – det holder at verktøyet faktisk er bedre tilpasset behovet ditt. Men effekten er den samme: et mangfold av verktøy som ikke alle er laget tre tidssoner unna, av folk som aldri har hørt om verken nynorsk eller MVA-melding.
Kort oppsummert
Hvem som bygger verktøyene dine, påvirker språket, personvernet og om noen faktisk bryr seg når noe knirker. AIbua er et forsøk på å bygge noe norsk, ærlig og nyttig – fra Gjerdrum, for hele landet. Ta en titt på verktøyene og se om det treffer din hverdag. Og finner du noe som kan bli bedre: si fra. Det er nettopp derfor det er bygget her.